Østersundturen

Det er noen dager siden nå, men sykkelturen til Østersund er nok den mest spennende sykkelturen jeg har vært med på. I begynnelsen gikk jeg og 9 andre med på å ta oss en sykkeltur til Østersund. Etterhvert ble hotelrom bestilt og alt var klart til avgang, både følgebil og matstasjon på Järpen.

Da vi la igang var været litt surt. Småkaldt og regn var ikke akkurat det vi aller mest hadde ønsket. Vi lot derimot ikke dette gå ut over humøret og fortsatte ferden mot Storlien, som ligger på svenskegrensen. Mot Storlien kom det første rykket. Det var selvfølgelig noen som hadde litt is i magen og trykket på allerede etter 1,5 mil. Turen til Østersund var forøvrig 18 mil en vei. Jeg for min del valgte å spare beina til resten av turen. Etterhvert som vi kom innover i Sverige ble været finere, og vi kunne sykle i kun sykkeltrøya. Tempoet gikk kontrollert og fint til matstasjonen på Järpen. Etter Järpen ble været litt varierende, men tempoet gikk jevnt og trutt rundt 30km/t og vi nærmet og gradvis Østersund. Mot Østersund var det ett nytt rykk. Jeg for min del klarte ikke å henge helt med, men morsomt var det likevel å suse om kapp i Østersund.

Kvelden gikk for det meste til å kose oss, og dra litt rundt å se i Østersund. Det ble selvfølgelig litt tull, men det var viktig med litt restitusjon før returen neste morgen.

Klokka 10 la vi av gårde mot Meråker igjen. Etter en god frokost var været upåklagelig. Sol og fin treningstemperatur ventet oss, i tilleg til svak medvint. Tempoet gikk jevnt rundt 30km/t og vi kom oss fort mot Meråker. Underveis ble det litt trøbbel hos ett par med punktering og girproblemer. Det tok oss omkring en time å komme i gang igjen. Det gikk fort på tur mot Åre, og da vi hadde passert åre, begynte motbakkene til Storlien. Ei mil før storlien var det duket for ett rykk. Rykket varte ikke så alt for lenge, men det var mange som så fram til å gi alt den siste biten. Etter vi hadde passert norskegrensa gikk det rolig for seg ned til Meråker igjen.

Alt i alt var det en fin tur, som jeg tror vi vil huske lenge. Jeg vil takke alle som var med, både på sykkelturen og som følgebil / matstasjon.

Noen bilder:

Feltet samlet ved Storlien. På dette bildet: f.venstre Kenneth Johansen, Anders Sætjerø, Vegard Kvam og Daniel HåpnesStarten på sykkelturen. Som dere ser, var det litt vått i starten. På dette bildet: f.venstre Daniel Håpnes, Vegard Kvam (bak), meg og Vemund Volden.

Da hadde vi ankmmet Østersund, og det første vi gjorde var å ta oss en pizza. På dette bildet f.venstre: Kenneth Johansen, Jon Martin Fordal, Sigurd Hov, Håvard Havdal og Emil Bakken.

Matstasjon på Järpen. Flott vær og god mat. På dette bildet f.venstre: Vemund Volden, Sigurd Hov, Kenneth Johansen, foreldre, Jon Martin Fordal og Anders Sætherø.

Kenneth Johansen som var først til Storlien på tur tilbake!

Våren 09

Siden det er mange som har vist interesse, har jeg bestemt meg for å lage en blogg der jeg skriver litt om hva jeg driver med her nede i Meråker. Siden det er mitt første innlegg har jeg bestemt meg for å oppsumere skoleåret til nå.

De første ukene var jeg egentlig litt skeptisk. Det var mye nytt. Jeg fikk litt "refs" siden jeg ikke hadde hatt så mye skille mellom lette og harde uker. Det var også litt å hente på teknikken. Etterhvert ble teknikken justert og skillet mellom ukene større. Først da begynte treneren å virke litt positiv til hvordan jeg trente. Jeg synes det også ble mye lettere å trene etter at jeg begynte her. Folk er vandt til å se rulleskiløpere. Forholdene kunne heller ikke vært mer tilrette for langrennstrening. Rulleskiløypen er kanskje det mest kjente treningsanlegget, men det er mye mer. Man finner alltid en plass å jogge. Asfalten utenfor rulleskiløypen er også relativt grei å gå på. Og det finnes ett styrkerom der det ligger styrkeapparater for langrennstrening. Trening i skoletiden er også en fin måte å kombinere skole og trening på.

Utover høsten synes jeg det ble gjort mye nytt, men fortsatt mye solid trening før vinteren brakte løs. Nivået var det villeste jeg hadde opplevd. Man var aldri alene på intervallene. Det var alltid noen på ditt nivå. Selv Petter Northug klarte ikke å riste fra seg sultne juniorer. Å ha flere samlinger i Sverige ble også ganske spennende. Østersund, Våladalen og Bruksvallarne er stedene hvor vi har hatt skolesamlinger. Østersundsamlinga var kanskje den mest spennende. Det var rulleskiløype gjennom en del av lysløypa. Omtrent på lengde med den i Meråker. Men sykdom ødela den siste dagen av samlinga, og jeg måtte dermed stå over ett testløp. Våladalsamlinga var sammen med ett svensk skigymnas fra Järpen ved Åre. Selv om de var svensker var det høyt nivå på dem også. Bruksvallarne samlinga var den første samlinga på snø. Forholdene i Bruksvallarne var upåklaglige. Fine og variert terreng kombinert med faste spor og mye snø.

Etter en tung start på desember var det klart for juleferie. I juleferien ble det mye fokus på langturer. Det var greit å komme nordover igjen og traske gjennom løypene i Folkeparken og Kvæfjord. Ved slutten av romjula begynte formen etterhvert å løsne for min del. Det fikk jeg også merke på den første norgescupen i Granåsen der det ble 4.plass. Å gjøre gode løp etter en tung fjorårs sesong var en god følelse, siden harde perioder tar mye på psykisk. Jeg brukte derfor over en uke på å komme over plasseringa. Etter Granåsen kom prestasjonene jeg egentlig ikke skulle klare på rekke og rad. 3.plass i NM var kanskje høydepunktet. Målet med sesongen var jo egentlig å sanke litt poeng, og det klarte jeg jo. Poeng ble det jo på alle rennene, og siden den dårligste plasseringa var 26.plass har det vært en jevn sesong. Det har vært veldig oppløftende å få til gode løp etter en tung sesong. Det gir ett ekstra "kick" til å satse videre. Totalt i Norgescupen ble det 11.plass. Det første jeg tenkte var at det kanskje var litt surt å komme like utfor topp 10. Men jeg kunne jo egentlig ikke forventet noen bedre plassering.

Nå på våren har vi hatt en del testløp med skolen. Tour De Meråker var kanskje det største av dem. Det var bestående av ett stakeløp, en duathlon og som tradisjonen sier, ett motbakkeløp til slutt. Skolemesteskap i sprint har det også vært. Vi har også hatt staketest på rulleski og etterhvert vil det også bli en del på løping.

Alt i alt er jeg fornøyd med skoleåret. Selv om det er litt skole å ta fatt i nå, blir det fortsatt god tid til trening. Det er flere fordeler og bakdeler med skolen. Fordelene er jo miljøet man kommer inn i med mange skiløpere. Det er skjeldent man trener uten å møte på andre skiløpere. Forholdene ligger tilrette hele tiden. I år kom snøen på ett blunk, og ligger der den dag i dag. Noen av bakdelene er at det ikke er rennoppfølging, man må ordne med transport på egenhånd. Og for den hjemkjære er det heller ikke plassen, siden det er ett stykke unna Harstad. Men skolen er på bedreingenes vei. Til vinteren vil det komme en helt ny skole med gode smøremuligheter bl.a. Det vil også bli toppidrettsatsing her, slik som i andre skigymnaser som Nordreisa og NTG.

Videre fremover vil det bli sykkeltur sammen med 9 andre til Østersund som vi har planlagt selv. I sommerferien blir det også en del trening i Harstad. Regner vel med å møte gamle treningskompiser i sommer.

Håper dere likte innlegget, vi prates!